Her viser vår askeladd og koordinator, Marius Løkse frem ÅRETAKs nyeste anskaffelse: To par finfine, tynnhøvlede og formfullendte årer. Slik gikk det til:
Etter avtale skulle undertegnede overrekkes to par årer fra den fenomenale og entusiastiske Dammann - familien.
Marius snørte sin sekk, med nistemat i skreppa. Rodde så Bindalsfæringen "Svale" over til Hovedøya, der en større ekspedisjonsbåt ventet. I tredvefoteren "Kirvill" la han i vei neste dag, innover Bunnefjorden. Etter litt hosting og harking og motortrøbbel måtte Kirvill legges i nødhavn, halvveis fremme, på det mørke og skyggefulle Nesoddlandet. Men vår askeladd mistet ikke motet: Han fikk gode råd fra en kjerring med nesa i en stubbe, spratt så på lette mokasiner innover støvete landeveier, til Nesoddens eldste kirke. Han fikk gudskjelov haik med en lokal landeveisbuss og ble slengt av i en sving, ute i ingenmannsland. Etter vage beskrivelser ble han bedt om å traske innover til et hestejordet inni skogen og følge en "vakker sti innover skogen". Ikke hadde han smakt hverken vått eller tørt på tre fjerdings vei. Derfor tydde han trøstig til sine sjølbergings skills: To never fulle av meldestokkfrø og et par håndfuller av sesongens aller saftige smørbukkblad satte han til livs før han humpet i vei videre innover stokk og stein på stien.
Det var både trolsk og besnærende, med rådyr brasende i imellom fullvokste lauvtre og med hakkespett i tretoppene. Nett som han snublet over noen krokvokste røtter på stien, råkte han like inn på tunet der Dammann - familien i flere generasjoner serverte fra egen avling, veganer middag til den fremmede vandringsmannen! Det ble et gledelig møte med Are og Elin, som kort tid etter hentet frem en fortryllende gave: To par av de vakreste oselver- årer som noen har sett! De kjørte ham så i diesel-doningen tilbake i skumringen til "Kirvill". Der sa de gode åndsfrender i miljø og kystkultur adjø og på gjensyn. Alle følte seg som familie og sikre var de på et snarlig gjensyn.
Etter overnatting i Prestebukta våknet han til havregrøt med vaniljesaus og sitt eget fløyespill. Med laber vind i seilene seg den tapre askeladd langsom nord til Helviktangen, der sjakkpartier med en kjær venn og en ettermiddagskaffe ventet ham. En laaangsom kveldsseilas brakte så sjøfareren hjem til Hovedøya for ytterligere overnatting. Frisk og utvilt rodde så Marius de sagnomsuste årerne til sin hjemlige brygge ved ÅRETAK, der de her ble avfotografert, mens han ikke helt motvillig poserer foran fotografen. Slik skrives historie. To be continued...
Tusen takk til Dammann familien for prisverdig gave ⚘⚘⚘
Disse kan du selv prøve på din neste ÅRETAK rotur! Velkommen :)